Studieteknikk
NB: Kom gjerne tilbake og les denne siden med jevne mellomrom. Man får fort en veldig god synergieffekt av å kombinere informasjonen her med erfaringer man gjør seg underveis.
Da jeg begynte på jussen i Oslo lurte jeg på hva som var den beste måten for å oppnå gode resultater. Det er vel for så vidt tanker svært mange på studiet har.
Det er skrevet mange bøker om studieteknikk, både generelt og mer spesielt rettet mot juss. Se gjerne på andre kilder enn denne siden og test ut hva som fungerer best for deg. Man får sjelden alle svarene av kun én kilde. Jeg tror imidlertid informasjonen under kan være til hjelp for de fleste.
Nå som jeg snart er ferdig på studiet har jeg brukt en god del tid på å filosofere over hva som skal til. Kort oppsummert dreier det seg om tre hovedfaktorer som i svært stor grad avgjør eksamensresultatene.
Disse er:
Forståelse/oversikt |
Skrivetrening/metode |
Detaljkunnskap |
I tillegg til de tre faktorene over er det én ting til som har hjulpet meg enormt. Denne x-faktoren kommer jeg tilbake til senere.
Forståelse/oversikt
Forståelse/oversikt innebærer først og fremst at man forstår hvordan ting henger sammen. Det hjelper ikke å kunne alle detaljene dersom du ikke forstår hvordan ting henger sammen.
Når man begynner med å lære et nytt tema kan man spare seg for mye frustrasjon dersom man sørger for å lære sentrale begreper. Hva er en mangel? Hva menes med tidfesting?
Forståelse/oversikt får man best ved å lage oversikter på egenhånd. Tankekart passer ypperlig til dette formålet. En lettvint måte er å bruke andres notater, tankekart og oversikter. Læringsutbyttet er imidlertid bare en brøkdel sammenlignet med dersom man lager oversiktene selv. I begynnelsen går det ofte litt sakte, men man lærer enormt mye på veien. Kunnskapen sitter flere ganger bedre dersom du produserer en oversikt mens du leser, sammenlignet med skumlesing uten mål og mening.
Skrivetrening/metode
Mange tror at jussen er et lesefag. Med et årlig pensum på flere tusen sider er det opplagt at vi forventes å lese mye. Det er imidlertid ikke nødvendig å bruke mesteparten av studietiden på lesing. Jeg hørte en gang om en lærer som sa at for å få karakteren A, så bør man lese pensum fem til syv ganger. Det stemmer heldigvis ikke.
For å bli flink til å spille ishockey hjelper det ikke å se på NHL-kamper dagen lang. Man må ut på banen og spille. I begynnelsen er det kanskje litt uvant, og det er vanlig å falle et par ganger. Etterhvert blir man imidlertid flink.
Det er akkurat på samme måte med jussen. Eksamen er ingen test i hvor mange sider du klarer å lese på en dag. Eksamen er en test i hvor flink du er til å løse juridiske problemer. For å gjøre det godt på eksamen er det viktig å sørge at man har mye trening i nettopp oppgaveløsing.
Begynn med oppgaveløsingen så tidlig som mulig. Skriv mye. Det finnes flere fremstillinger om hvordan man skriver god jus. På dette området er det selvfølgelig en del forskjellige meninger om hva som er riktig fremgangsmåte. Jeg føler ikke behov for å finne opp hjulet en gang til. Under finner du linker til to resurser som har hjulpet meg mye:
Å skrive jus til eksamen av Morten Walløe Tvedt
Veiledning i å løse juridiske oppgaver av Olav Torvund
Det optimale er å skrive én til to oppgaver i uken. Dette gjelder særlig i begynnelsen. Etter hvert som man blir vant til å skrive kan man selvfølgelig redusere hyppigheten av oppgaveinnleveringer.
Les mer om oppgaveskriving på en egen side ved å klikke på linken i margen til venstre på toppen av siden.
Detaljkunnskap
Den tredje faktoren er detaljkunnskap. Det er flott med detaljkunnskap dersom man samtidig har oversikt over hvordan ting henger sammen, og vet hvordan man skriver god juss. Uten disse to mener jeg imidlertid at detaljkunnskap ikke har så mye for seg på eksamen. En kandidat med god forståelse/oversikt og metode vil stort sett alltid gjør det bedre enn en som har brukt semesteret kun på lesing og pugging med et minimum av skrivetrening.
Har man alle tre ligger forholdene godt til rette. Det beste verktøyet jeg har brukt for å lære detaljkunnskap heter Anki. De fleste av oss har på ett eller annet tidspunkt laget papirkort med spørsmål på den ene siden, og svar på den andre. Slike kort fungerer helt ok. En ulempe er at de er tidkrevende å lage. Dersom man mister kortene er mye forgjeves. Sist men ikke minst er det krevende å repetere kortstokken etter hvert som den blir tykk. Møt Anki.
Anki er et dataprogram for slike kort, på engelsk kalt flashcards. Når man leser og finner noe man ønsker å huske, legger man det inn i Anki. Programmet operer med kortstokker, der det mest praktiske er å ha én kortstokk for hvert fag.
Etter at du har lagt inn en håndfull kort med spørsmål og svar kan du prøve å repetere. Et kort med spørsmål og svar kan for eksempel lyde:
Hva er et kontraktsbrudd?
Et avvik mellom det kreditor har krav på i henhold til kontrakten etter at den er blitt tolket og utfylt, og det kreditor rent faktisk har fått.
Anki stiller deg spørsmålet, som du svarer for deg selv. Etter dette kan du klikke, og se svaret. Deretter har du fire alternativer. Det første alternativet er "Soon". Dette alternativet velger du dersom du fortsatt synes spørsmålet er vanskelig. Du vil da bli spurt igjen etter at du har sett igjennom de andre kortene.
Det andre alternativet er "1 day", noe som innebærer at du vil bli spurt igjen om dette spørsmålet imorgen. De to påfølgende alternativene er som regel etter to til fire dager. Etter å ha repetert det samme spørsmålet et antall ganger reduseres frekvensen. Når du har fått et spørsmål fem-ti ganger kan det gå en hel måned til du blir spurt igjen. På denne måten repeterer du ikke mer enn nødvendig. Det er gjort mye forskning på hukommelse. Anki er basert på denne forskningen, og minner deg på spørsmålene før du glemmer dem.
Min erfaring er at dersom man bruker Anki aktivt når man leser pensum, så vil man huske enormt mye mer enn uten programmet. Anki kan i tillegg synkroniseres med din iPhone eller lignende smart-telefon. Dette innebærer at du kan bruke tid på for eksempel buss og t-bane til effektiv repetisjon.
På hjemmesiden til Anki er det flere instruksjonsvideoer om hvordan programmet fungerer, i tillegg til annen dokumentasjon. Spør gjerne en venn som kan mer om data enn deg dersom du er usikker på hvordan du går frem. Jeg har dessverre ikke tid til å svare på spørsmål om hvordan programmet brukes.
Mental trening
De tre
faktorene over er nokså tradisjonelle. Å hevde at man trenger å ha forståelse, oversikt, detaljkunnskap og skrivetrening for å gjøre det godt på eksamen er alminnelig anerkjent.
Den siste faktoren, som jeg velger å kalle mental trening, er en faktor jeg ikke har hørt så mange andre benytte på jussen. I det følgende vil jeg gjøre rede for hva jeg legger i begrepet, og hvorfor jeg mener det i mange tilfeller kan gi det lille ekstra på eksamen.
Ett eksempel på mental trening er visualisering. Visualisering innebærer at man ser for seg noe. Den beste måten å visualisere på er å virkelig leve seg inn i situasjonen man ønsker å oppnå. Dersom du ønsker å gjøre det godt på eksamen kan du for eksempel se for deg at du sitter ved eksamensbordet, smilende, og skriver den beste oppgaven du har skrevet i ditt liv. Deretter ser du for deg at du får karakterene du ønsket å oppnå. Jo mer du kan leve deg inn i visualiseringen desto bedre.
Selv om visualisering ikke er så kjent i utdanningssammenheng er det hyppig brukt innen idrett. Mange idrettsutøvere ser for seg at de løper det perfekte løpet, gang etter gang, før den faktiske konkurransen finner sted. Ett eksempel på at visualisering fungerer innen idrett er Petter Northug. Du kan se en video av Petter når han snakker om visualisering her: (ca 35 sekunder ut i klippet)
Petter Northug snakker om visualisering og målsetting
Visualisering gjør noe med fokuset ditt. Når du sitter på eksamen og skal prestere vet du at du kan. Du blir roligere og tenker klarere.
Teknikkene jeg snakker om over er ikke for alle. For meg har de gjort underverker. Det er mange måter man kan visualisere på. Selv har jeg hatt mye utbytte av Anthony Robbins' Hour of Power. Det finnes imidlertid mange andre alternativer der ute.
Jeg planlegger å lage lydfiler med praktiske visualiserings- og avspenningsøvelser du kan gjøre på egen hånd.
En annen form for mental trening er meditasjon. Også her er det mange alternativer å velge mellom. Meditasjon er en flott måte å kvitte seg med stress på.
En viktig presisering: Mental trening kommer kun til sin nytte dersom du samtidig arbeider for å nå målene dine. Det er nytteløst å sitte og visualisere dag mye dersom du ikke samtidig foretar konkrete handlinger for å oppnå målene dine. Disse handlingene trenger ikke være mer enn å dra på lesesalen hver dag, men det er viktig å kombinere visualiseringen med de tre faktorene over dersom det skal ha ønsket effekt.